Ønsker vi dominans/tvang eller harmoni med hesten?

"Forventninger til prestasjon er roten til alt vondt for hesten".. Når vi lar vårt ego, våre ambisjoner om prestasjoner og vår utålmodighet overta, det er da vi lar fornuft og empati ovenfor disse magiske dyrene fordampe fra vår samhandling og trening av hesten (Klaus Ferdmand Hempfling).

Jeg fant en video på Youtube; "The path of the horse" som virkelig er verdt å se, og som dette innlegget er basert på. Du vil få en del hovedpunkter dekket i denne teksten, men jeg ANBEFALER på det sterkeste å se videoen (dokumentaren av Stormy May), det er veldig i tråd med dette fokusskiftet vi er inne på i hestesporten nå om dagen! (Endelig <3 for hestene sin del!) At tvang, dominans, straff og mishandling må vike for mykhet, samspill og harmoni med hesten.

Zena ligger og slapper av ved skuret en sommerdag. Avslappet, trygg og i harmoni

Alle hester har sin egen personlighet med ulike egenskaper, preferanser og evner. Når vi behandler dem som de intelligente og sosiale vesenene de er, så responderer de godt på dette. Det trengs ikke fancy utstyr, bare tilstedeværelse og kreativitet fra oss mennesker. Vi må lære oss å være åpne, smidige og tilpasse oss dansen som hesten har i seg helt naturlig, og ikke ty til dominans og straff. Når vi utvider vår forståelse, tilpasser forholdene, og øker vår kreativitet, vil lederskap og klarhet med hesten følge (Stormy May).

Ved å ha en kombinasjon av fysiske og ikke fysiske måter å påvirke hesten med, vil man kunne oppnå realistiske og kreative løsninger med hesten. Men man er nødt til å ha begge. Du er nødt til å koble inn hjertet ditt (glede, omsorg, kjærlighet, positivitet) i den fysiske kroppen din for å oppnå den riktige påkoblingen med hesten. Hvis man utelukker hjertet, energi og tiltrekning fra trening med hesten, vil du aldri oppnå hestens fulle potensiale med kun bruk av teknikker. Du vil faktisk kunne oppnå mer med hesten hvis du bare har hjertet, energi og tiltrekning vs. hvis du bare har teknikk. Fordi hesten er en art som har overlevd tusenvis av år basert på hjertet, energi og flokktilhørighet (tiltrekning) er det også dette den responderer best på. Og det er nok her problemet for ryttere og hester kommer inn i bildet. Fordi det kan være skummelt å skulle blotte seg følelsesmessig, å være åpen og mottakelig for avvisning fra hesten, fordi hvis du ikke er tilstede, åpen og kobler inn hjertet ditt vil du mest sannsynlig oppleve nettopp dette - å bli avvist. Det er "tryggere" for oss mennesker å forsikre oss om at hesten gjør som den blir bedt om når vi kan fysisk kontrollere den, ved å snurpe sammen munnen, bruke sterke bitt, pisk og sporer for å tvinge hesten til å gjøre som vi vil. Men vi mister hestens hjerte, og ødelegger dens "spirit".

Trollmann nyter solnedgangen, i full harmoni med seg selv og omgivelsene

Ute i det ville er hesteflokkene (familieflokkene eller haremet) basert på en lederhingst og en lederhoppe. Hingstens oppgave er å bedekke hoppene, beskytte flokken mot farer som rovdyr, men også mot andre hingster som er på utkikk etter å stjele flere hopper til sin egen flokk. Mens oppgavene til lederhoppa er å lede flokken til vann, mat, le mot uvær og holde balansen innad i flokken. Hvis hingsten stjeler en ny hoppe må denne aksepteres av lederhoppa, ellers utstøtes hun fra flokken igjen. Det kan med andre ord byttes ut flere hingster ila et langt liv hos flokken, mens lederhoppa varer livet ut. I korte trekk må hingsten være vital, sterk og god på å beskytte hoppene sine. Mens hoppa må være klok, vise omsorg og gi resten av flokken følelsen av samhold. Hvis vi mennesker skal trekke ut egenskaper for å lære oss å være gode ledere for hestene våre, så er det egenskapene til lederhoppa vi ønsker å imitere, ikke hingsten. Lederhoppa er konsistent og konsekvent, det vil si at det samme skjer likt i like situasjoner, hun er ensartet og varig i sin måte å være på, dag inn og dag ut. Når vi mennesker viser dette ovenfor hesten vil det si at vi er pålitelige og at vi er til å stole på. Da vil hesten kunne slappe av, finne balanse og oppnå en harmonisk sinnstilling mens de er sammen med oss - på samme måte som de er med lederhoppa i hesteflokken sin.

Mark Rashid er en hestetrener i USA, og han prater om å ha et sinn som stille vann (a mind like still water). Dette betyr å ikke ha noen forutinntatte holdninger eller meninger om at det hesten gjør er bra eller dårlig. Når vi har et "sinn som stille vann" oppfatter hjernen vår nøyaktig det vi ser, som et speilbilde av omgivelsene våre. Vi har ingen antakelser om at hesten gjør annet enn det vi objektivt ser at den gjør. Dette er det jeg tror mange av oss hestefolk har problemer med, vi klarer ikke å la våre følelser, tidligere erfaringer eller meninger bli igjen utenfor porten.. Vi ser på hesten gjennom våre dømmende briller: hesten er aggressiv. Hesten er sjefete. Hesten er slem. Hesten er vrang. Hesten er hevngjerrig. Hesten har et konkurranse instinkt. Hesten er utspekulert. Men hesten er bare en hest! Den reagerer i situasjonen på stimuli, enten fra miljøet rundt eller inne i seg selv.

Harmonien vi ønsker å oppnå sammen med hesten, er den samme harmonien som hesten er i når den er ute på beitet sammen med hestevennene sine og de nyter gress i sommersolen. Avslappet, balansert, rolig, myk og i harmoni. Men gjennom vår trening og innridning av unghester tar vi dette ut av hesten for å oppnå resultater raskt, også bruker vi årevis senere på å prøve å putte denne mykheten og harmonien tilbake inn i hesten - for vi ønsker jo en balansert og avslappet hest å ri på og jobbe med. Men hvis vi gjennom prosessen med å ri inn unghesten kan klare å beholde et sinn som stille vann, og ikke ha noen meninger om alt den gjør - men heller objektivt oppfatte atferden som det den er, så vil vi få en klar refleksjon av hesten og vi kan jobbe med den samme mykheten som det hesten har fra naturen sin side. Men vi er nødt til å finne denne mykheten og harmonien i oss selv, før vi kan kreve det fra hesten (Mark Rashid).

Evert og Dimmalimm deler litt høy en sval sommerkveld

Når vi er klare i tankene våre, og legger fra oss brillene med forventninger og forutinntatte meninger kan vi se atferden for hva den egentlig er. Først da kan mykheten og harmonien i deg selv og med hesten utvikles. Denne harmonien kommer fra hjertet, og ikke fra hender eller teknikk. Denne harmonien og følelsen er din, og din alene. Vi kan se på det samme treet, men vår opplevelse og følelse av å se på treet er individuelt og vår egen.

Hesten er fra naturens side myk, forsiktig og har en egen feel i all interaksjon - denne myke feelen bør vi etterstrebe å etterlikne i stedet for å ta eller tvinge oss på, vi kan lære mye av hesten hvis vi bare er åpne for det!