Hesten forstår ikke ordet "ikke".

I løpet av mine år som kursholder av "Pedagogisk samhandling med hest", er dette noe som jeg jeg merker STOR effekt av, når elevene klarer å praktisere dette prinsippet.

Bildet over: min mor Mette med sin varmblodstraver hoppe Mooni (Miss Moonlight).

Når jeg hadde fokus på at Sirkill skulle løfte beinet, og jeg sa til han "nå skal du løfte opp beinet ditt, sånn at jeg får skrapt ut av hoven din" så gjorde han det helt av seg selv! – jente 10 år

Vi mennesker fokuserer ofte på hva vi IKKE vil at skal skje i en situasjon. Det kan ofte være vanskelig å skifte vår tankegang om det som skal skje til hva vi ønsker at skal skje, fordi vi ikke er klar over at hjernen og tankene våre styres av tidligere opplevelser og erfaringer. Som for eksempel når vi skal løfte opp beinet til hesten for å skrape ut av hoven. Vi har nok alle erfart at hesten ikke vil løfte opp beinet, og at vi må hale og slite for å få opp hoven. Og da er det ofte det vi tenker på "lurer på hvor vanskelig det blir å få opp det beinet", eller "kan jeg få opp beinet ditt mon tro?".

Men for hesten sin del så fungerer ikke hjernen ut i fra hva de ikke vil, men nettopp hva de vil eller skal gjøre.

Så når vi endrer tankene våre til å fokusere på hva vi vil at skal skje, og gjerne si det høyt, forstår hesten lettere hva vi vil at de skal gjøre i situasjonen, og det blir mye færre misforståelser mellom oss og hesten.

Hesten tenker og forstår i bilder

Vår hjerne er koblet sammen slik at det vi sier høyt, har allerede vært innom hjernen vår og skapt et bilde eller en handling

Det er kanskje litt rart å tenke på, men vi mennesker kan ikke si noe uten at det har vært innom hjernen vår i form av tanker. Vi formidler tankene våre til hesten, enten det er bilder eller handlinger, og dette er en av sansene de bruker som kommunikasjon. Andre sanser er blant annet hørsel, syn, lukt og berøring - men dette skal vi ikke gå videre inn på nå.

Et annet eksempel på tankens kraft jeg ofte opplever på kurs er:

Når elevene skal leie hestene fra beitet og inn til stallen går de forbi både deilig gress, busker og trær. Hestene mine, som de fleste andre hester, er veldig glad i alt grønt og stopper gjerne langs veien for å gomle litt gress. Før elevene får veiledning fra meg, tenker de- og har fokus på "at hesten ikke må stoppe for å spise gress". Å hva er det elevene da formidler til hesten, jo: spis gress.. For det er jo det som er essensen i det de tenker på.

Etter at vi får snakket litt rundt det, og jeg forteller dette med hvordan hesten oppfatter våre tanker, fokus og intensjoner, klarer de å leie hestene inn i stallen med minimalt av ufrivillige spisepauser på vei inn. Men - fordi hesten merker det i samme sekund som tankene dine vandrer over på noe annet, hender det likevel at de får med seg litt grønt.

Temaet: "De merker det når du er tilstede, og de merker det når du ikke er det", skal jeg gå dypere inn på i et annet innlegg.

Håper du likte dette innlegget om at "hesten forstår ikke ordet "ikke", og fant det inspirerende!

Takk for oppmerksomheten!