Hva er det viktigste mentale- og fysiske behovet for hester?
- harmoniskhest
- 23. mars
- 4 min lesing
Helt kort og konsist vil jeg si at det viktigste mentale behovet hesten har er å ha venner / sosial tilhørighet i flokk (følelse av trygghet i flertall). Mens det viktigste fysiske behovet er kombinert: å gå mens den småspiser over lengre perioder hver dag.

Det viktigste mentale behovet: venner.
De aller fleste hester som blir holdt i fangenskap (altså slik som våre domestiserte hester), har ikke mulighet til å velge seg venner ut ifra egne preferanser. Dette er fordi flokken (hvis hesten er så heldige å få gå sammen med flere) ikke inneholder nok individer å velge fra.
Hester er utrolig sosialt intelligente dyr. De har et vidt spekter av måter å kommunisere med hverandre på, i tillegg til å ha like forskjellige personligheter som det vi mennesker har. Det er absolutt ikke alle mennesker som går godt sammen eller overens, rett og slett fordi personlighetene er så forskjellige. Sånn er det for hester også. Men problemet er, med mindre hestene inngår i slåsskamper med hverandre, så tror vi mennesker ofte at de er happy så lenge de er sammen med den annen hest. Dette er altså ikke nødvendigvis tilfellet.
Det er helt klart bedre for en hest å ha en av samme art å være sammen med, enn å måtte stå alene. Men jeg tror vi hadde gjort hestene våre en umåtelig stor tjeneste, hvis vi hadde forsøkt i litt større grad å finne en hest som den faktisk likte- og som den hadde god kjemi med.
Nå er det dessverre ikke sånn at alle hester kan gå sammen med andre, de har ikke fått utviklet de nødvendige sosiale egenskapene. Derfor er det så viktig at føllene og unghestene våre får være en del av en variert flokk fra tidlig alder, med sosiale og balanserte individer. På denne måten utvikler de et sterkt språk, og blir godt rustet til et langt og sunt liv med utfoldelse av naturlige behov.

Når hesten finner seg en venn som den har god kjemi med, velger den å bruke mye tid sammen med dette individet. De står og slapper av sammen, spiser ved siden av hverandre, klør hverandre og kan leke sammen.

De optimale forholdene å bli holdt på for hester som er friske, mentalt og fysisk, samt er sosialt godt utviklet, er å være sammen i store flokker. Gjerne mellom 20 til 40 individer sammen. Da må de selvfølgelig ha tilgang på store områder: mellom 30 til 50 mål er optimalt etter min mening. På dette området må det være mange fôringsstasjoner slik at alle har mulighet til å spise. Det må også være flere vannstasjoner og hvileplasser (gi le for vind, nedbør og med tørt underlag) av samme årsak.
Når hester blir holdt under slike forhold vil de bli sunnere både fysisk, men også mentalt. De får trent kroppen sin i større grad på en naturlig måte, som vil gjøre de sterkere og mer motstandsdyktige mot slitasjeskader med tanke på sener og muskulatur. De får trent koordinasjonen sin, og vil bli flinkere til å "fote seg" i terrenget. De vil være mer holdbare etter hvert som de blir eldre, i tillegg til at de vil bli mer harmoniske og balansert mentalt. De vil også bli bedre til å regulere nervesystemet sitt når de blir aktivert (stresset/nervøs/usikker), fordi de får hjelp via samregulering av flokkens tryggere og mer balanserte individer.
Det er dessverre ikke så mange gårder, eller staller, som har mulighet til å holde hester på denne måten. Det er rett og sett ikke store nok områder tilgjengelig. Da kan man gå ned på antallet hester, som dermed ikke trenger 30 til 50 måls område.
Jeg etterstreber selv å gi hestene mine tilgang til så store områder som mulig, og en tommelfingerregel jeg har selv er at det bør være minst ett mål per hest. Her vil det selvfølgelig kunne justeres hvis det er snakk om små ponnier. Men når jeg nå har fire hester på utegangen i vektklassen 400 til 500kg, synes jeg at området bør være minst fire mål stort.

Det viktigste fysiske behovet: bevegelse mens hesten spiser.
Det å småspise mens den beveger seg er en aktivitet som utgjør over 2/3 av hestens døgn, hvis den får mulighet. Hester i det ville bruker pluss/minus 14 timer i døgnet på å spise, og det er slike forhold hestens tarmsystem og magesekk er konstruert for å optimalt fungere under.
Ute i naturen vil hester aldri komme til et sted hvor det ligger 3 til 5 kg høy i én haug, hvor den kan stå og momse til den er mett. Hestene i det ville må gå og spise litt her og der. Så hvorfor kan vi ikke forsøke å etterlikne dette for hestene våre ute i paddocken, eller på utegangen? Ja, det blir litt mer svinn og søl ved å dele opp 5 kg i 12 mindre hauger, eller strø det langs gjerdet - men hestens mage og tarm har utrolig godt av det.

Ved å la hesten få småspise mens den går rundt og "leter" etter mat på denne måten vil den også ha et utrolig mye større område og gå å "støvsuge" etter at hovedmengden er spist. Da vil den også bruke mye mer tid gjennom dagen på å utføre denne aktiviteten, som altså er hestens viktigste fysiske behov.
Ved å benytte seg av en slik fôringsstrategi vil man forebygge både magesår og kolikk i stor grad. Disse sykdommene er knyttet til mage og tarm, og er noen av de mest utbredte sykdommene vi har hos hest.

Håper du likte innlegget, ble inspirert til- og har mulighet for å tilrettelegge slik at omstendighetene rundt hvordan hesten din lever blir optimalisert - med mindre den allerede har det som plommen i egget, og får alle sine naturlige behov dekket <3
Beste hilsen,
Elisabeth
Hvis du ønsker mer informasjon har jeg utgitt to bøker i serien: Ikke lobotomer hesten! Den ene går ut på hestens fysikk, sanser og behov. Mens den andre tar i større grad for seg samspillet og påvirkningen mellom hest og menneske - veldig kort fortalt ;)
Du kan lese mer om hva de inneholder, og kjøpe de her på hjemmesiden min under fanen "butikk/shop".
Comments