Tilknytting før teknikk - det viktigste du kan gjøre for hesten din

Jeg hører ofte Warwick Schiller snakke om "relationship before horsemanship". Det han snakker om da er viktigheten av å fokusere på forståelsen og forholdet med hesten, før man begynner å bruke en hel masse teknikker for å endre en atferd.

Dette handler om å virkelig se hesten for det den faktisk er, i stedet for å bare fokusere på og å skulle endre atferden hesten viser med teknikker. Ofte, etter min erfaring, vil atferden gi seg selv når man forstår HVORFOR hesten gjør som den gjør, og man tilrettelegger for at situasjonen bedres for hesten. Om det er noe i kroppen dens som gjør at den blir engstelig eller stresset. Om den ikke blir hørt eller forstått i sine komfortsoner. Om det er å senke forventningene om prestasjon, eller om det er å øke dens mulighet til å utøve naturlig atferd.

Mange setter seg også opp og rir, eller spenner for vogna, før man egentlig har etablert et godt forhold med hesten fra bakken i forkant. Som for eksempel når man har kjøpt seg en ny hest. Jeg har tidligere vært skyldig i dette selv, for jeg gledet meg jo veldig til å ri på min nye hest! Men sett fra hesten sitt perspektiv: den har blitt tatt vekk fra "familien" (flokken den hadde på den forrige stallen), den har mistet mennesket sitt som den kjente, den har kommet til et totalt ukjent miljø og i tillegg skal det sette seg et totalt fremmed menneske opp på ryggen dens - i BLINDSONEN - som den dermed må snu på hodet for å kunne se..

Det er ikke så rart at hesten utvikler atferder vi ikke liker, når vi ofte glemmer å se/ forstå hesten, og hvordan den opplever situasjonen. Men hvis vi heller bruker tid sammen med den fra bakken, og blir ordentlig godt kjent, før vi krever noe av den uansett hvor dagligdags vi mennesker tenker at det er, så vil vi dermed tilrettelegge for at mange av atferdene ikke oppstår i det hele tatt - fordi hesten ikke opplever en situasjon som gjør den bekymret, usikker eller stresset.

Husk at alle hester er ulike, og selv om du viste hvordan din gamle hest ga uttrykk for stress eller ubehag, er det nesten garantert at en annen hest vil gi uttrykk på en annen måte, fordi de er ulike individer med ulike personligheter. Jeg sier ikke at selve atferden trenger å være ulik, men de små tegnene og signalene er ulike fra hest til hest, rekkefølgen på hvilke tegn og signaler som vises når, hvor kraftige de vises, og hvor mye stimuli som skal til før hesten reagerer. Det VÆRSTE vi gjør er å anta at hesten kommer- eller kommer ikke til å reagere på noe - vi må være tilstede i situasjonen med nøytrale briller uten antagelser fordi dette vil påvirke vår egen puls, kropp, intensjon og fokus (som igjen påvirker hesten).

Det å kjenne hesten sin vil si at du kan klare å lese og forstå dens signaler, tegn og kroppsspråk som gir deg informasjon om hva den synes om situasjonen. Hvordan hesten ser ut når den er usikker, nervøs, stresset eller redd. Men også hvordan den ser ut når den slipper ut stress, når den er avslappet, hvor lang tid den trenger på å avreagere. Og husk at ikke alt stress er negativt, men vi må vite hvordan hesten vår ser ut når den har blitt aktivert av det sympatiske nervesystemet (det som forbereder hesten på kamp eller flukt), for å kunne hjelpe den med å nedregulere seg til det parasympatiske nervesystemet igjen (når den slapper av). Negativt stress er stress som varer over tid, og som hesten ikke klarer å nedregulere seg fra.

Trine Bøhnsdalen snakker mye om "soner" i vår trening og samhandling med hesten. Der den er avslappet, balansert og føler seg i harmoni er hestens grønne sone. Når den opplever ting som gjør at den føler på et mildt stress (har aktivert det sympatiske nervesystemet) kaller hun for den gule sonen. Og når hesten er aktiv i full påvirkning av det sympatiske nervesystemet (har bikket over i en overlevelsesstrategi), er den i rød sone. I rød sone vil ikke hesten kunne lære noe, den er i kamp eller flukt - eller for de individene som ikke opplever å komme seg ut av situasjonen med kamp eller flukt, går den inn i frys. Disse hestene er de "vanskeligste" å oppdage at er i rød sone, for med mindre du virkelig kjenner hesten din eller er flink til å legge merke til hestens tegn og signaler, kan den for et utrent øye se ut som at den står og slapper av - mens den egentlig er i full panikk og overlevelsesmodus på innsiden!

Det er i den orange sonen vi kan hjelpe hesten med utvide komfortsonen og til å regulere nervesystemet sitt. Det er her vi kan hjelpe hesten med å øke sin terskel for hva den synes er ubehagelig eller ting som gjør den nervøs. Hvis hesten er over i rød sone, vil den ikke oppnå læring med mindre man overøser hesten med den stimulien som den reagerer på (flooding), men dette er en teknikk jeg ikke er noen fan av å bruke.

Men hvis vi hele tiden holder hesten i grønn sone vil vi jo heller ikke kunne ruste den for å takle situasjoner senere. Den grønne sonen vil etter hvert skrumpe inn dersom hesten ikke trigges innimellom, og må jobbe med å nedregulere seg i situasjonen.

Det er vår oppgave å forberede hesten på å takle ulike situasjoner den opplever i vår menneskeskapte tilværelse. En hest som er flink til å nedregulere seg er også en hest som ikke utvikler stereotypier som veving, luftslukning eller "vandring" (gå hvileløst rundt). Disse atferdene er et resultat på at hesten ikke føler at den klarer å takle sine omgivelser, fordi den ikke har utviklet noen mestringsstrategier eller evne til å regulere seg.

For å kunne hjelpe hesten til å nedregulere seg i en situasjon hvor de har aktivert det sympatiske nervesystemet, er vi avhengig av å forstå hestens tegn på et "nei" og at vi ikke bare presser på videre i situasjonen. Når hesten føler at vi forstår dens reaksjon og tar hensyn til dette, vil det være med på å skape et fundament mellom hesten og mennesket som vi mennesker kaller tillitt. For hesten sin del tror jeg det handler mest om at den kan stole på oss til å være tilstede i situasjonen, forstå den og ikke minst ta gode valg for den - derav "relationship before horsemanship"!

Vær i harmoni, for deg selv og for hesten <3