top of page

Mange hester lever med PTSD uten at mennesket er klar over det

  • harmoniskhest
  • 15. mars 2024
  • 4 min lesing

Vi vet jo at mennesker kan få PTSD, det er også anerkjent at hunder kan få dette, men mange tenker ikke over, eller vil anerkjenne at hester også kan lide av dette. Noe mange av dem faktisk gjør i større eller mindre grad.


Sarah Scholte skriver i sin rapport  Security in Connection and Co-Regulation: Safeguarding the Horse from Traumatic Re-enactments in EQUUSOMA™ at hester bør anerkjennes som sansende dyr med individuelle personligheter, preferanser, erfaringer og livshistorier. De har et nervesystem og tilknyttningsstiler i sosiale interaksjoner som er ganske likt oss mennesker, og de har individuelle behov og meninger som kommer til uttrykk gjennom et nyansert språk og kommunikasjon.


Sirkill kom bort for å hilse på Flora som lå og hvilte seg ute på enga

Definisjonen på posttraumatisk stresslidelse for mennesker er at den utløses av en traumatisk hendelse, enten man har opplevd det selv eller vært vitne til det. Ofte forbindes det til voldelig personlig overgrep eller krig, men tvangsflytting, plutselig dødsfall/ miste noen i familien eller nære venner, eller ulykker kan også utløse PTSD. Tilstanden kjennetegnes ved at kroppen er i konstant alarmberedskap, anspent eller nervøs (Helsebiblioteket/BMJ. 2023, Landsforeningen for PTSD, 2024).


Hvis vi ser bort i fra at definisjonen over er rettet mot mennesker, og anerkjenner hesten som et sansende vesen, med familietilknytning (flokktilhørighet), individuelle personligheter og preferanser, så er det ikke så usannsynlig å trekke konklusjonen til at mange hester lever med PTSD. Det kan variere i styrke, hyppighet og intensitet, og ulike individer vil påvirkes i ulik grad både i forhold til personlighetstrekk og selvfølgelig traumet de har opplevd. Traumet kan være åpenlyst som fysisk avstraffelse og mishandling, eller det kan være skjult og forkledd som følelsesmessig psykologisk overgrep. Uansett vil det skape en disregulering av kropp- og psyken hos individet. Stresset som et tilknyttet PTSD lidelsen, forårsaker en overstimulering av endokrine kjemiske reaksjoner som over tid gir store, negative konsekvenser. Kroppen jobber konstant med å prøve å rebalansere seg etter å ha opplevd en stressende sitasjon. Først reagerer den på stresset den blir påført eller opplever, og så prøver den å gjenvinne balansen. Men når individet ikke klarer å oppnå balanse kalles dette stadiet utmattelse, og dersom dette vedvarer over tid vil de maladaptive responsene som feiljusterer kropp-sinn balansen kunne føre til kronisk stress, altså PTSD (Chiara Marrapodi, 2019).


Bare ved å flytte hesten når den selges fra en eier til den neste mener jeg kan sammenliknes som tvangsflytting for hesten. Den mister alt som er kjent for den, og alle flokkmedlemmene sine. Voldelig, personlig overgrep som det står om i definisjonen på PTSD, kan sammenliknes med at hesten blir utsatt for urettferdige fysiske konsekvenser og avstraffelser i en situasjon den settes i som den ikke har evne- eller kapasitet til å gjennomføre. Eksempler på dette, som jeg har sett mange ganger på sprangstevner, er hvor hesten blir pisket når den stopper foran et hinder og ikke vil hoppe over, eller når flere mennesker går sammen for å fysisk dra og dytte hesten på hengeren når man skal kjøre hit eller dit.

Det er dessverre også hester som opplever situasjoner som er langt verre enn dette, men det skal jeg ikke gå videre inn på her. Men poenget er tydelig: det er sammenliknbart mellom mennesker og hester hvilke årsaker som kan lede til PTSD. Når hesten gjentatte ganger over lengre perioder opplever disse situasjonene (flytting, miste flokken, bli avstraffet eller tvunget) vil det kunne føre til kronisk stress, og den kan utvikle PTSD på samme måte som oss mennesker.


Mange av våre domestiserte hester lever med PTSD i ulik grad. Det spiller ingen rolle hvor gammel hesten er, men kommer an på traumet den har blitt utsatt for. Jeg sier ikke at alle hester lider av PTSD, noen kan vise tegn på stress fordi den blir usikker, forvirret eller utrygg på grunn av negativ håndtering eller trening, uten at den har utviklet PTSD. Men vi bør være klar over at det er en mulighet.


Caroline Beste, grunnlegger av Tao of horsemanship, forklarer i sin video at man kan trene bort den negative reaksjonen på den stressende situasjonen slik at hjernen overstyrer den lærte atferden, og hesten skaper nye nervebaner. Gjennom treningen vil hesten skape nye reaksjonsmønstre, atferder, assossiasjoner, erfaringer og gjenkjenninger i situasjonen som erstatter de gamle.


Det finnes dessverre også trenere som tar på seg "vanskelige" hester, som i realiteten lider av PTSD, som sier at de kan trene bort disse reaksjonene hos hesten. Men hvis ikke hestens tegn, signaler og kroppsspråk forståes riktig (når den viser aggresjon, kamp eller flukt), men den oversvømmes av stimuli eller triggere, vil den til slutt ty til frys respons eller lært hjelpeløshet som på fagspråket heter tonisk immobilitet. Da ser hesten helt rolig ut, mens den faktisk er i full kampmodus innvendig med en flomm av hormoner som adrenalin og kortisol (Scholte, 2019). Da kan hesten tilsynelatende se rolig og balansert ut, og ikke bli stresset for det som tidligere utløste frykt eller kamp, mens den i realiteten rett og slett har sjekket ut og lukket seg inne i sitt eget hode.


Så vær deg bevist alle tegnene, signalene og kroppsspråket som hesten viser deg i situasjonen. Tilpass og tilrettelegg treningen og hverdagen på best mulig måte for å ta hensyn til hesten i situasjonen. Og hvis du er usikker på om reaksjonen dens kommer fra lært atferd eller om den faktisk har PTSD, så kontakt en profesjonell - og følg opp og vær tilstede under treningen for å påse at treneren faktisk jobber med hesten på en riktig og god måte!


Hilsen Elisabeth


Vær i harmoni med deg selv og hesten <3




 
 
 

Comentários


Håper du vil følge med på siden, og at du synes dette virker interessant!

//

Hope you will follow my website, and that you found this interesting!

Hilsen/ Best regards
Elisabeth! 

 

bottom of page