Ikke menneskeliggjør hesten

Dette er et uttrykk jeg har hørt mange ganger oppgjennom årene. Og i mange tilfeller har jeg også sagt dette til andre. Som for eksempel da eieren til den ene hesten på stallen i Sørkedalen inne i Oslo ikke ville gi hesten sin mat en kveld, fordi den ikke hadde "oppført seg" på ridetimen. Hun ville at den skulle tenke over dette, og derfor ville hun la den gå sulten sånn at den skulle gjøre det bedre på neste ridetime..!

Sånn er ikke hester skrudd sammen. De har ikke den samme tankegangen som oss mennesker; den planlegger ikke, hevner seg ikke over noe som skjedde i går og er ikke utspekulert for å oppnå det den vil. I slike situasjoner som jeg nevnte over; hun som ville sulte hesten sin for at den skulle tenke over hva den hadde gjort galt, mener jeg at vi må slutte å menneskeliggjøre hestene og tillegge de egenskaper de ikke har.

Trollmann koser seg med grøten. Dette er høydepunktet på dagen for alle hestene!

Nevrovitenskaps mannen Jaak Panksepp (nevrobiolog fra Estland, som bodde i Amerika), deler pattedyrs følelser inn i syv kategorier. Han gjennomførte mange forsøk og samlet inn data ved å plassere elektroder på hodet til rotter, og målte hvilke deler av dyrets limbiske system i hjernen som ble aktivert mens han lekte og håndterte dem. Gjennom dette kartla han hvordan følelsene i ulike situasjoner økes og senkes ettersom hva dyret opplevde i situasjonen.

Han fant syv kategorier som kunne forklare opphavet til alle følelser, og han kalte dette for "Det primære følelses systemet". I dette systemet fant han fire "positive" og tre "negative" følelser basert på den fysiologiske tilstanden i dyret. De positive er: lek, lyst, søke og omsorg. Mens de negative følelsene er: sinne, panikk og frykt (The Journey On Podcast, episode 108, Lockie Philips, 27 januar 2023).

Det man hittil vet om menneskers følelser og det limbiske systemet har man lært via forsøk på dyr, for det hadde jo ikke vært lov å gjøre slike forsøk på mennesker. Altså det å si at "dyr har ikke følelser" har ikke noe fundament, fordi vi forstår oss selv basert på vår forståelse av dyrene. MEN det vi kan si, og virkelig burde ha fokus på er at de ikke TENKER som oss! De tenker ikke at nå skal jeg være dust mot mennesket mitt fordi jeg ikke fikk noen gulerøtter før ridetimen. Eller jeg synes mennesket mitt har kledd seg i forferdelige klær, eller gadd ikke å sminke seg før hun kom i stallen i dag, så da gidder jeg ikke komme å møte henne ved porten.

Hester reagerer ut i fra hvilken personlighetstype de har. De baserer sin atferd på tidligere erfaringer (hva de har lært), deres påvirkning av stimuli fra miljøet rundt gjennom alle deres sanser, og hvilken atferd som vil gjøre at de oppnår det de ønsker i situasjonen. That´s it!

Det er oss mennesker som ødelegger for oss selv når vi overtenker, analyserer deres atferd og tilegner de egenskaper som de rett og slett ikke har.. Når vi sier at "hesten min er så sur i dag", eller "den gidder ikke samarbeide", eller "han er jo en dust som prøver å bite meg" så er det vi mennesker som har gått glipp av noe på veien. Det kan være flere årsaker til at den ikke gjør som vi ønsker eller forventer, og ofte er det fordi vi mennesker enten ikke klarer å føle hesten vår (vi overtenker, analyserer uten det riktige grunnlaget, eller antar at den har baktanker), hesten har ikke forstått hva vi prøver å forklare eller lære den, eller at vi ikke har fått med oss de små tegnene den begynte med å vise oss for å fortelle at det er noe den ikke liker i situasjonen eller som gjør den usikker. Uansett hvordan du vrir og vender på det, så er det tankene våre som kommer i veien for en riktig oppfattelse av situasjonen når det oppstår problemer.

I korte trekk; ikke la tankene dine komme i veien for å forstå hesten din, men koble inn følelsene og hjertet ditt når du ønsker å forstå den <3